Nigeria – næringslivets samfunnsansvar

Nigeria – notat om næringslivets samfunnsansvar

Nigeria - et makroøkonomisk overblikk

Afrikas gigant målt i innbyggertall (Verdensbanken anslår 151 319 499 mennesker i 2009) er tradisjonelt den største oljeprodusenten på kontinentet, med en produksjon på totalt 2,2 millioner fat per dag (2009). Nigeria er medlem av OPEC (the Organization of Petroleum Exporting Countries) og drivkraften i økonomien er oljesektoren der det meste av landets inntekter kommer fra. Landet har fremdeles meget store oljereserver tilgjenglig (36,2 milliarder påvist i januar 2009) i tillegg til enorme gassforekomster (ranket nr.7 på verdensbasis i forhold til gassreserver). Nigeria er tredje største eksportør av LNG (Liquefied Natural Gas) til USA.[i]

Nigeria har siden 2003 hatt en solid økonomisk vekst, men veksten har blitt mindre etter den globale finanskrisen. Landet har de siste årene hatt stø kurs mot en status som middel income. Etter at militærdiktaturet ble avskaffet i 1999 har nigerianske myndigheter vektlagt makroøkonomisk stabilitet og økonomiske reformer. Nigerias strategi for økonomisk vekst under forrige president Obasanjo var nedfelt i the National Economic Empowerment and Development Strategy (NEEDS). Det er enorme forskjeller i inntektsnivå; 70-80 millioner mennesker lever på et eksistensminimum; 1 USD dagen.

Ingen større økonomiske reformer ble gjennomført under president Yar’adua, men de som ble gjennomført under Obasanjo ligger fortsatt fast. Også Obasanjos forsiktige makroøkonomiske linje har fortsatt. Nåværende president Goodluck Jonathan innførte i april 2009 ”Local Content Bill” og har blåst liv i energireformen (Electric Power Sector Reform (EPSR) Act of 2005) som ble utformet av tidligere president Obasanjo men som i flere år har vært sovende. Dagens regjering har derimot satt seg høye ambisjoner: Nigeria skal bli blant verdens 20 største økonomier innen 2020 – the 2020 vision.

Det internasjonale økonomiske tilbakeslaget og, ikke minst, fallet i oljeprisen og oljeproduksjonen førte til et dramatisk fall i offentlige inntekter i 2009. Med amnestiprosessen i deltaområdet fra august 2009, har imidlertid oljeproduksjonen tatt seg vesentlig opp og veksten i Nigerias økonomi er i positiv utvikling, også utenfor oljeøkonomien. Mangelen på energi og øvrig infrastruktur, sammen med korrupsjon, er imidlertid fremdeles de viktigste hindre for en enda sterkere økonomisk vekst. Bankvesenet, som måtte ha en stor redningspakke fra myndighetene for en tid tilbake, er også i positiv utvikling. Nigeria innbetalte nylig USD 10 millioner til Global Fund med begrunnelsen at myndighetene ønsket å bidra i samme størrelse som de nyter godt av fondets aktiviteter. Totalt har Nigeria bidratt med USD 30 mill til fondet.

Utviklingen i Nigerias gjeldsbyrde er imidlertid så bekymringsfull at finansministeren nylig offentliggjorde to viktige grep for å få gjeldsutviklingen inn i et positivt spor; først blir det gjennomført betydelige innstramminger i rammebetingelsene for myndighetenes låneopptak utenlands og for delstatenes låneopptak med statlige garantier, dernest vil finansdepartementet innføre større åpenhet omkring de låneopptak som blir gjort.

Doing business in Nigeria

Forholdene for næringslivet i Nigeria er svært annerledes enn i Norge. Det er flere årsaker til dette. Verdensbankens Doing Business-rapporter viser til tydelighet at det ikke er enkelt å drive næringslivsvirksomhet i Nigeria. I Verdensbankens Doing Business in Nigeria 2010 rangeres landet på 125 plass av 183 land.[ii]

Rammebetingelse for virksomhet varier mellom de ulike delstatene. Landet har ett føderalt system som gir de ulike delstatene (totalt 36 delstater) en stor grad av selvstyre. Tolv delstater har innført privat sharia-rettspraksis. Alle disse ligger i det hovedsakelig muslimske nordlige Nigeria. Autonomien resulterer i at regler (som tillatelser, skatter, lisenser etc.) og rutiner ikke er de samme over hele landet. For eksempel er det stor variasjon mellom delstatene hvor mange prosedyrer man må gjennom for å etablere en bedrift. Entreprenører trenger god lokal kunnskap eller kontakter, som kjenner de lokale prosedyrene, for å komme i gang.

Nigeria har en stor uformell økonomi. Bedrifter i uformelle økonomier har en tendens til å være mindre i størrelse og lite produktive. Under slike forhold er det vanlig at korrupsjon blomstrer. I en vurdering av investeringsklimaet og forholdene for næringslivet i Nigeria (med støtte fra nigerianske myndigheter, DFID og Verdensbanken) fra 2008,[iii] vektlegges følgende utfordringer for å bedre forholdene for private investeringer:

• strømtilførselen og infrastrukturen må bedres,
• større investeringer til bedrifter (access to finance),
• lavt utdanningsnivå og sosial uro gjør landet mindre konkurransedyktig,
• den nigerianske arbeidsstokken er for lite produktiv i forhold til for eksempel Kenya, Brasil og India og
• flaskehalser som hindrer at selskaper vokser og blir mer produktive må fjernes (for eksempel gjøre det enklere å starte virksomhet, forenkle skattesystemet osv.).

Korrupsjon

Nigeria har forbedret sin posisjon på Transparency Internationals ”Corruption Perceptions Index” (CPI) noe. I 2007 var Nigeria rangert som nr. 147 av 179 vurderte land, med en CPI-skår på 2,2 av 10 mulige. I 2010 lå Nigeria på 143. plass blant 178 land, med en CPI-skår på 2,4 (til sammenlikning er Norge på 10. plass med en skår på 8,6).[iv] Nigerias samfunnsliv preges av korrupsjon.[v] Mer detaljert informasjon om korrupsjonen i Nigeria finnes på Business Anti-Corruption Portal.[vi]

Kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet var en fanesak for tidligere president Obasanjo. Han opprettet i 2003 et nigeriansk Økokrim, Economic and Financial Crimes Commission. EFCC har både etterforsknings- og påtalemyndighet, noe som har gitt stor slagkraft. Yar’adua erklærte nulltoleranse mot korrupsjon, og understreker respekt for rettsstaten som sitt viktigste prinsipp. Men Yar’aduas troverdighet i så måte ble betydelig svekket etter at tidligere formannen for EFCC, Nuhu Ribadu ble skiftet ut i 2007 og senere oppsagt fra politiet. Nåværende president Goodluck Jonathan har også lovet intens kamp mot korrupsjon. Farida Waziri er nå leder for EFCC. Nuhu Ribadu er tilbake i Nigeria etter landflyktighet i London og stiller som kandidat til presidentvalget i 2011.

Arbeidslivsforhold

Nigeria har ratifisert de åtte mest sentrale ILO-konvensjonene, men landets arbeidstagere står likevel overfor store utfordringer. De mest alvorlige er begrensningene i streike- og organisasjonsretten, kvinner utsettes for diskriminering og menneskehandel og ulike former for tvangsarbeid forekommer i betydelig omfang (dette rammer først og fremst kvinner og barn). Situasjonen i Niger-deltaet stiller nigerianske myndigheter overfor ekstreme utfordringer innenfor dette feltet; for eksempel knyttet til forurensning og menneskerettighetsbrudd foretatt av politi, militære og sikkerhetsselskaper.

Menneskerettigheter

Nigerias grunnlov garanterer innbyggerne internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, samt demokratiske rettigheter og rettssikkerhet. Etterlevelsen er imidlertid mangelfull. Den amerikanske organisasjonen Freedom House[vii] klassifiserer Nigeria som bare ”delvis fritt” i sin siste rapport. De manipulerte valgene i 2007 gjorde at organisasjonen mener at utviklingen i Nigeria har gått feil vei siden forrige rapport.

De vanligste MR-problemene er overgrep fra politi og andre sikkerhetsstyrker, elendige soningsforhold i fengslene, dårlig rettsikkerhet og sviktende rettsvesen, samt kvinnediskriminerende rettspraksis. Inngrep i pressefriheten skjer ikke sjelden, selv om nigerianske media i hovedsak er frie og livlige.[viii] På den annen side er det grunn til å tro at media utøver betydelig grad av selvsensur. Det amerikanske utenriksdepartementet[ix], Human Rights Watch[x] og Amnesty[xi] har oppdatert informasjon om menneskerettighetene i Nigeria på sine hjemmesider.

Bedrifters arbeid med samfunnsansvar i Nigeria

Det er svært vanlig at de store oljeselskapene bruker store beløp på CSR (Corporate Social Responsibility)-tiltak i Niger-deltaet. Flere av selskapene, deriblant Statoil, deltar også i menneskerettighetsinitiativet Voluntary Principles [xii], der Norge sammen med UK, USA og Nederland også deltar.

Local content og opplæring (vocational training) er en stor utfordring for internasjonale selskaper. Nigeria stiller krav om at nigerianere skal ansettes, men manglende opplæring gjør arbeidskraften lite attraktiv. I april 2009 ble ”Local Content Bill” vedtatt.  Etter amnestiet i Niger-deltaet, er igjen opplæring  høyt på agendaen. Norske interesser har også bidratt med opplæring av nigeriansk ungdom.

Norske og internasjonale selskaper må være og er oppmerksomme på forholdene i Nigeria i sin innsats for samfunnsansvar. Det har de siste årene vært flere eksempler på ”skandaler” i Nigeria der internasjonale selskaper har vært involvert. Slike skandaler vil kunne skade selskapers omdømme. 

Aktiviteter i regi ambassaden som er relatert til samfunnsansvar

Norge støtter flere prosjekter som er relevante i denne sammenheng. Gjennom programmet Olje for Utvikling forsøker Norge å bidra til en åpen og bedre forvaltning av oljeinntekter. Norge støtter prosjekter i regi UNDP, NEITI og sivilt samfunn. Norge støtter også tiltak mot menneskehandel (i regi IOM) og for å oppnå større likestilling (i regi UNFPA).

Norge har ikke noe Business Forum i Nigeria, men samler representanter for norsk næringsliv til arbeidslunsjer et par ganger i året Lagos.  Det arbeides med å utvikle et nordisk nettverk for business i Nigeria.

Følgende kan kontaktes på ambassaden:

Ambassaderåd Kristin Wærringsaasen: +234 (0) 802 536 6182 eller krwa@mfa.no