Etter parlamentsvalget i 2007 åpnet EU og Verdensbanken igjen for bistand, og Togo inngikk et treårig samarbeidsprogram (PRGF) med IMF. Landet var ved inngangen til 2009 inne i en relativt stabil periode med gode muligheter for utvikling. Imidlertid ble stabiliteten utfordret av hendelser i første halvår. Sikkerhetsstyrker lojale overfor presidenten slo i midten av april ned det som synes å ha vært et forsøk på statskupp fra Faures halvbror, tidligere forsvarsminister Kpatcha Gnassingbé.
Faure Gnassingbé representerer et familedynasti og en etnisk gruppe nord i landet, kabyéene, som han ikke har full kontroll over. Dynastiet og kabyé har tradisjonelt dominert det togolesiske militæret, som under far til nåværende president, Eyadéma, styrte Togo det meste av tiden etter uavhengigheten i 1960 (se over). Presidentens halvbror Kpatcha ble skiftet ut som forsvarsminister for et år siden, og ble inntil arrestasjonen i april regnet som en potensiell utfordrer fra den demokratiskeptiske delen av familien og regjeringspartiet RPT.
Valg i mars 2010
Den fremste opposisjonsføreren var Jean Pierre Fabre, fra partiet til den tidligere opposisjonsfører Gilchrist Olympio. Faure Gnassingbé fikk ca. 60% av stemmene, men ble beskyldt for valgfusk. Store demonstrasjoner fulgte, men situasjonen har roet seg etter hvert. Gilchrist Olympio inngkk høsten 2010 en avtale med Gnassingbé om deltakelse i regjeringen med 7 ministre, noe som ble sterkt kritisert av Fabre. Fabre har siden har dannet sitt eget opposisjonsparti, men generelt anses denne avtalen mellom to tidligere uforsonlige personer å ha svekket opposisjonen.