Utenrikspolitikk
Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med anslagsvis 160 millioner innbyggere, og er også Afrikas største oljeprodusent med en produksjon på ca. 2,4 mill. fat pr. dag. Nigeria har spilt en viktig rolle i afrikansk og vestafrikansk politikk siden uavhengighten fra britene i 1960. Nigeria har vært en pådriver for panafrikansk integrasjon. Med om lag halvparten av Vest-Afrikas befolkning har landet dessuten dominert ECOWAS (Economic Community of West African States) helt siden grunnleggelsen i 1975. Ut 2011 hadde landet plass i FNs sikkerhetsråd og ser på seg selv som selvskreven kandidat til en fast plass i Sikkerhetsrådet for Afrika. Nigeria ønsker også å spille en større rolle i AU. Nigeria v/Jonathan innehar fortsatt stillingen som “Chairman of the Authority of ECOWAS Heads of State and Government”. Denne stillingen skal roteres, men uten Nigeria i førersetet vil ECOWAS ikke fungere.
Nigeria og president Jonathan har fått mange lovord for ECOWAS og Nigerias rolle under konflikten i Elfenbenskysten i 2011. President Ouattara besøkte Nigeria sommeren 2011for personlig å takke Jonathan for hans håndtering av formannskapet i ECOWAS under konflikten.
Nigeria ønsker på bakgrunn av landets størrelse, deltagelse i fredsbevarende operasjoner m.m. en fast plass i Sikkerhetsrådet i FN.
Nigeria har fortsatt med å være en betydelig bidragsyter med fredsstyrker, soldater og sivilt politi til en rekke fredsbevarende operasjoner i Elfenbenskysten (UNOCI), Liberia (UNMIL), Sudan (UNMIS og UNAMID), Kongo (MONUC), Haiti (MINUSTAH) m.fl. På bakgrunn av disse bidragene mener Nigeria fortsatt at landet er underrepresentert i ledelsen av fredsbevarende operasjoner. Nigeria fortsetter å være en viktig bidragsyter til ECOWAS Standby Force, som er en av de regionale brigadene under African Standby Force i regi av AU.
Innenrikspolitikk - valgene 2011
Alle lokale og internasjonale valgobservatørkorps er samstemte i at valgprosessene i 2011 har vært de beste siden valgene i 1993 (da Moshood Abiola vant presidentvalget, men hvor valget ble annulert av militærdiktatoren Babangida). Riktignok var det uregelmessigheter flere steder, men ingen forventet et ”perfekt” valg i Nigeria. Hovedpoenget er at resultatet av presidentvalget, der Jonathan fikk 57% avstemmene, i store trekk reflekterer hvordan folk har stemt. Det samme gjelder for guvernør- og delstatsvalgene som ble avholdt 25 og 28. april. Den uavhengige valgkommisjonen INEC har også slått dette fast. Før valgene anmodet INEC innstendig om at misnøyen med resultatet ikke må gi seg utslag i vold og drap og heller bruke lovlige kanaler ved mistanke om valgfusk. Dessverre ble en god gjennomføring av selve presidentvalget 16. april overskygget av voldsomme opptøyer i enkelte delstater i nord da resultatet ble kjent, med drap og branner og forfølgelser som protest mot at den valgte presidenten er fra sør og ikke én fra nord. Det er anslått at så mange som 500 personer skal ha blitt drept. Til og med den Internasjonale kriminaldomstol har uttalt at de forventer straffeforfølging av de skyldige. Sikkerhetsopplegget ble derfor betydelig trappet opp i tilknytning til guvernør- og delstatsvalgene 26. og 28. april. Disse valgene ble heldigvis gjennomført uten alvorlige hendelser.
Som seg høver ”the Giant of Africa” ble Goodluck Ebele Jonathan 29 mai innsatt som president i Nigeria med pomp og prakt og en rekke statsledere tilstede. Presidentene fra 27 afrikanske land var til stede mens 7 land, inkludert Korea, var representert med visepresident og 2 land møtte med sine statsministre. Stikkordet for Jonathan`s tale var ”the Era of Transformation.” Han lovet satsing på økonomien, utdanning og sikkerhet (Niger Delta). Han inviterte sine politiske motstandere til samarbeid, og ville arbeide for ”demokratisering i Afrika” sammen med AU. Korrupsjon måtte bekjempes med alle midler, og sa at kynismen var et problem i Nigeria. Han inviterte også til partnership med utenlanske aktører, både private og offentlige. Avslutningsvis lovet han sine landsmenn om at ” I will never let you down”.
Til tross for de mange positive resultater av valgprosessene er det ytterst foruroligende at valgene til de grader demonstrerte splittelsen mellom nord og sør i Nigeria. Den 10. breddegrad går tvers over landet og deler det omtrentlig 50/50 mellom et muslimsk nord og et kristent sør. Afrikas ”gigant” har 160 millioner innbyggere og det som skjer her har betydning for hele Vest Afrika, og Afrika som helhet.
Utviklingen mot slutten av 2011 og i starten av 2012 har vært svært turbulent. Etter bombingen av FN-huset i Abuja 26. august 2011 har trusselen fra Boko Haram, en ytterliggående islamistgruppe i nord-øst, blitt et problem for regjeringen. I en svært turbulent periode før jul ble minst 100 personer drept i forskjellige sammenstøt i nord og øst. Juledag 2011 ble minst 25 mennesker drept av bomber ved en katolsk kirke 4 mil fra Abuja og regjeringen har innført unntakstilstand i deler 4 delstater i nord. Det er også innført portforbud i flere byer, bl.a. Kaduna.
1. januar fjernet til overmål regjeringen subsidiene på bensin og prisen ble mer enn fordoblet. Det har ført til generalstreik over hele landet og pr 12. januar 2012 er streiken inne i sin fjerde dag. Det er lenge siden det har vært så mye uro i Nigeria, men landet har vært ute i hardt vær før.
................................
De viktigste ministerpostene for Norge er:
· Utenriksminister Olugbenga Ashiru, født 1948, og har et langt liv som karrierediplomat bak seg, bl a som ambassadør i Nord-Korea og Sør-Afrika. Utenriksministeren har lagt opp til en mer åpen og inkluderende dialog med det diplomatiske korps i Abuja. Ashiru har også lagt opp til en omfattende prosess i utformingen av en mer helhetlig utenrikspolitikk.
· Finansminister Dr Ngozi Okondjo-Iwela innehadde samme post i 2003 som første kvinnelige finansminister i Nigeria. I perioden 2003 til 2006 hadde hun vekselvis posten som finansminister og utenriksminister. Fra 2007 til dato har hun hatt toppstilling i Verdensbanken. Okondjo-Iwela var sentral i å avverge en 3 dagers generalstreik i Nigeria for et par uker siden da hun sto frem og bekreftet at den nigerianske stat hadde finansiell dekning for heving av minstelønnen til 18.000 naira pr måned (ca USD 120).
· Helseminister Onyebuchi Chukwu, født 1962, ble utnevnt til helseminister i 2010 og fortsetter i stillingen. Han er utdannet kirurg og har innehatt flere administrative stillinger på høyt nivå innen Nigerias helsevesen. Da han tiltrådte i 2010 brøt han den etablerte linjen med kollektiv politisk fornektelse av de enorme helseutfordringen Nigeria sto overfor. Tilstanden innen helsevesenet ble grundig gjennomgått og de nedslående resultatene ble lagt frem i full offentlighet. Basert på resultatene av gjennomgangen er det utarbeidet en nasjonal helseplan som også sentrale givere og samarbeidspartnere har stilt seg bak. Sentralt i dette arbeidet står den nye helseloven som etter planen skulle signeres av president Jonathan 29 juli. Det skjedde ikke og det er fortsatt uklart når den blir signert og kan tre i kraft.
· Justisminister Mohammed Bello Adoke, født 1963, ble utnevnt til justisminister i 2010 og fortsetter i stillingen. Utnevnelsen av Adoke var viktig for president Jonathans arbeid for de omfattende endringer av valgloven som ble gjort i forkant av valgene i 2011.
· Minister for Niger Delta, Peter Godsay Orubebe ble utnevnt til minister for Niger Delta i 2010 og fortsetter i stillingen. Orubebe var sentral i utformingen av den del av amnestiet som omhandler omfordeling av 10 % av oljeinntektene til infrastrukturformål i Niger Delta.
· Petroleumsminister Diezani Alison-Madueke, født 1960, ble utnevnt til petroleumsminister i 2010 og fortsetter i stillingen. Fra 2007 hadde hun ministerposter både innen transport og gruvedrift. Før dette har hun en lang karriere bak seg i Shell og ble første kvinne utnevnt til toppstilling som executive director i Shell/Nigeria.