Sist oppdatert: 12/01/2012 // President Jonathan har fulgt opp sine ambisjoner om å gjennomføre sitt økonomiske reformprogram som han har kalt "The Transformation of Nigeria". Sentralbanksjefen, Lamido Sanusi, har fått ryddet opp i bankvesenet og oppnådd positive resultater. I første halvdel av 2011 ble det gjennomført omfattende ”stresstester” av de banker som måtte ha statlig hjelp for å komme på fote. Resultatene herfra er overveiende positive og en sterk indikasjon på at finanssektoren nå fremstår som styrket. Jonathans reformprogram for landets økonomi vil kreve enorme investeringer i landets infrastruktur. For på få dette til er det igangsatt en omfattende prosess for en styrt avvikling av statlig eierskap, spesielt innenfor energisektoren. Utenlandske investorer er ønsket velkommen og det er klare tegn på økt internasjonal interesse for å posisjonere seg for fremtidige investeringer i Nigeria. Sentralbanken har i tillegg lagt til rette for gunstige låne- og kredittordninger for å øke Nigerias landbruksproduksjon, øke dyrkbare arealer og gjøre seg mindre avhengig av import av varer de kan produsere billigere selv. Et viktig element i reformprosessen er fjerningen av subsidiene på bensin. Hele høsten har det vært en opphetet diskusjon om dette, hvor økonomenes argument er at fjerningen er helt nødvendig for blant annet å skaffe tilveie midler for investeringer i infrastruktur. Man regner at minst 8 mrd USD ble brukt til å subsidiere bensinprisen i 2011. Sanusi har hevdet at Nigeria vil gå konkurs om få år, dersom ikke subsidiene blir fjernet. Det kom likevel som en overraskelse på mange da regjeringen allerede 1. januar 2012 fjernet subsidiene, slik pumpeprisen skvatt i været fra NGN 65 pr liter, til NGN 141 pr liter. (dvs fra ca NOK 2,30 pr liter til ca. 4,90 pr liter. Dette har ført til voldsomme protester har kastet nasjonen ut i en landsomfattende streik. Før de store internasjonale investeringene vil komme må Nigeria imidlertid kunne fremvise mer tydelige tegn på økt politisk stabilitet og en mer fungerende infrastruktur, spesielt innen veitransport og energi. I tillegg til dette må viktige lovreformer gjennomføres. Her står den nye petroleumsloven, Petroleum Industry Bill (PIB) sentralt. Den har gått på rundgang i flere år og et nytt forsøk på få loven gjennom i vår mislyktes. PIB, slik den nå foreligger er så omfattende at det er meget vanskelig for alle å ha full oversikt over konsekvensene. Oljeinntektene økte igjen i 2010 etter å ha falt i 2009 som følge av finanskrisen. Disse inntektene har også økt gjennom 1 halvår 2011. Økningen i BNP er anslått til i overkant av 7 prosent for 2011. Inflasjonen er forventet å ligge på 13-14 prosent mens gjennomsnittlig lånerente er steget noe og ligger på ca 18%.