Benin er et av Afrikas og verdens fattigste land. Landet ligger på 161 plass av 177 land på UNDPs levekårsindeks for 2009, etter nabolandene Nigeria og Togo.. De økonomiske hovedsektorene er landbruk og tjenester. Landbruket representerer om lag en tredel av verdiskapingen og hele inntektsgrunnlaget til rundt halvparten av befolkningen. Bomull er den viktigste eksportvaren (utgjør ca. 50 % av eksporten) og produseres hovedsakelig i det nordlige Benin. Tjenestesektoren anslås å generere om lag halvparten av verdiskapingen og å sysselsette rundt en tredel av befolkningen. Den konsentreres om handel og samferdsel med nabolandene, særlig Nigeria og Niger. Handelen med Nigeria representerer trolig mellom en firedel og en tredel av nasjonalproduktet, noe som gjør Benins økonomi svært avhengig av nigeriansk handelspolitikk.
Benin har fulgt IMF-støttede reformprogrammer siden 1993 med varierende grad av suksess. I august 2005 ble en ny Poverty Reduction and Growth Facility (PRGF) vedtatt. Vekten lå på innenlandsk inntjening og på å dempe løpende budsjettutgifter for å styrke investeringer i sosial sektor. Presidentens reformprogram fokuserer spesielt på fiskal konsolidering og strukturreformer, særlig hva gjelder bomullsproduksjon, telekommunikasjon og havnen i Cotonou. Reformene har bidratt til en viss makroøkonomisk stabilisering, men siden 2003 er den økonomiske veksten dempet som følge av reduserte bomullsinntekter, økt oljepris, et nigeriansk importforbud overfor varer fra Benin (nå i prinsippet avviklet), budsjettoverskridelser og forsinkede strukturreformer. I løpet av 2006 ble for øvrig 1,1 mrd. USD av Benins utenlandsgjeld avskrevet.
Toppmøtet i CEN-SAD, fellesskapet av Sahel-Sahara-land, i Cotonou i juni 2008 var et prestisjeprosjekt som medvirket betydelig til underskudd på statsbudsjettet (se også om korrupsjon under). Det offentlige underskuddet i Benin ligger trolig rundt 4 prosent av BNP i både 2009 og 2010. Underskuddet blir lånefinansiert, og utenlandsgjelden er derfor stigende. Det internasjonale økonomiske tilbakeslaget har medvirket til (enda) færre utenlandsinvesteringer i Benin. Dessuten faller inntektene fra havnen i Cotonou, dels av samme grunn (mindre etterspørsel etter reeksport til Nigeria), og dels fordi havnen er korrupt og ineffektiv. I tillegg kommer at bomullshøsten har vært dårlig det siste året. Derfor forventer EIU at den økonomiske veksten vil falle fra 6,2 % i 2009 til 5,6 prosent i 2010, og 4,8 % i 2011.
Regjeringen har imidlertid innstilt offentlig subsidiering av matvarer og drivstoff, noe som har redusert de offentlige utgiftene. Strømforsyningen skal bli bedre når leveranser av naturgass fra Niger-deltaet kommer i gang gjennom den vestafrikanske gassrørledningen.
Høye oljepriser de siste årene førte til fornyet interesse for oljeutvinning i Benin. Fire nye blokker ble åpnet for leting i september 2006, to på land og to til sjøs (deep offshore). Tre offshore-blokker nærmere land var blitt åpnet tidligere. Tidlig i 2003 opplyste et uavhengig amerikansk selskap, Kerr-McGee, at man hadde funnet olje i en av disse blokkene. I april 2009 fikk det norske selskapet TGS-NOPEC i oppdrag å inkludere Benin i en kartlegging av ultradype farvann i regionen. Saga Petroleum var aktive i Benin på 1980-tallet, men så vidt ambassaden kjenner til, har ingen norske selskap vist interesse for ny leteboring i Benin nå.
Korrupsjonen i Benin er betydelig. Landet ligger på 91. plass på Transparency Internationals indeks, etter Ghana, men før Togo og Nigeria. Kokaintrafikk via Benin fra Latin-Amerika til Europa er et betydelig problem som også bidrar til korrupsjonen. Tidligere president Kérékous regjering etterlot seg en praktisk talt tom statskasse.