Norsk Næringsliv i Nigeria, CSR

Last updated: 25.09.2013 // Norsk Næringsliv i Nigeria, CSR

1. Norske interesser

 

Samhandel

  • Eksporten var NOK 1,8 milliarder 2012;
  • Fiskeprodukter og leveranser til oljeindustrien er viktige eksportartikler;
  • Leveranser fra norske oljeindustri er bare delvis reflektert i statistikken;
  • Nesten ingen import til Norge.

Handelstallene mellom Norge og Nigeria for 2012 viser at den registrerte eksporten til Nigeria var på vel 1,8 milliarder kroner i 2012. Det er omtrent samme eksport som i 2011. Viktige eksportprodukter er fiskeprodukter, skip og leveranser til oljevirksomheten i Nigeria.  

En annen interessant utvikling er fremveksten av lokalt eide oljeserviceselskaper. Ett eksempel i Nigeria er, Marine Platforms  som i 2013 tegnet kontrakt  med norsk verft om bygging av spesialskip til USD 100 millioner. Kontrakten kommer i tillegg til kjøp av ett brukt fartøy året før.

Store deler av leveransene på offshoresektoren er imidlertid ikke med i statistikken da de  norske selskaper som er operatører av spesialskip  (supply båter, seismikk-skip, boreskip, oljelagringsskip m.fl.) og borerigger, ikke alltid blir spesifisert etter land da de har oppdrag over hele verden.

Imidlertid har flere norske selskaper etablert kontor og produksjonsselskaper i Nigeria. De norske selskapene kan også ha underselskaper i andre land og leveranser fra disse selskapene eller kan være en del av et internasjonalt konsern og få leveranser og ingeniørtjenester fra andre land enn Norge.

Oppdrag i Nigeria vil da ikke bli registrert som eksport til Nigeria i statistikken.

Importen fra Nigeria var ubetydelig i 2012 sammenlignet med 2011 (hvor det ble eksportert oljeprodukter til Norge for nesten NOK 800 millioner)

Eksportstatistikken viser på denne bakgrunn kun en del av norske, økonomiske interesser i Nigeria.

Norske bedrifter i Nigeria:

Så langt ambassaden har kartlagt, har følgende norske selskaper hatt eller har leveranser til oljeindustrien i Nigeria eller planer om etablering/ekspansjon:

  • Aker Solutions ( internasjonal leverandør av ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold),
  • Kongsberg Subsea/FMC (produksjonsutstyr for oljeindustrien og installasjoner på havbunnen, såkalte  «X-trees»)
  • Seadrill (boreplattformer, boreskip, rigger)
  • Bergensen offshore (Store tankskip for lagring av olje  – « Floating Storage and off-loading vessels – FPSO»)
  • Fred Olsen Production - (FPSO)
  • Petro Geo-Services- PGS (marine geofysisk selskap som leverer seismikk og reservoir tjenester m.v.)
  • DOF Subsea ( offshore skip) 
  • Subsea 7 (offshore skip)
  • Kongsberg Maritim ASA (offshore skips simulator)

I tillegg kommer en del andre selskaper med service kontrakter på korttids- oppdrag.

I tillegg har Statoil siden 1993 vært partner i to blokker på dypvannsområdet offshore utenfor Nigeria samt operatør av to lisenser.  Det ene feltet er Agbami som har vært i drift siden 2008 og produserer p.t. 230.000 fat/dag. Det er det største dypt vann feltet i Nigeria (1450 meter). Statoils andel i feltet er 20 prosent. Oljeselskapet Chevron er operatør. Det andrefeltet heter NnwaDoro  som har store  mengder gass, men har så langt ikke blitt bygget ut pga. manglende kommersielle betingelser for gassfunn i flg. Statoil. Selskapet Shell er operatør for dette feltet.

Andre viktige sektorer er eksport av norsk fisk – se handel. En del norske bedrifter har også representasjonskontorer f.eks. Jotun, Eltek, Frank Moen m.fl.  

Omsetning - Norske offshore serviceselskaper

I en undersøkelse som er gjort av konsulentfirmaet Rystad Energi på oppdrag av Olje- og energidepartementet, omfatter 800 selskaper. Av disse har vel 300 internasjonal omsetning og undersøkelsen viser også at veksten ute har vært større enn mot hjemmemarkedet i Nordsjøen (16 prosent mot 10 prosent siden år 2000). Totalt var da andelen internasjonalt økt fra 29 prosent (i 2000) til 42 prosent i dag. Internasjonal omsetning er da beregnet til vel NOK 152 milliarder (basert på et totalt omsetning i undersøkelsen på NOK 361 milliarder).

Dette har sin årsak i at i de siste 5-10 årene har oljesekapenes olje- og gass leting blitt sterkt utvidet og oljeselskapene er nå nesten over hele verden i sin letevirksomhet («exploration»). Afrika har det nå blitt gjennomført slik leting i flere land i Vest-Afrika (Ghana, Liberia, Sierra Leone) og Øst-Afrika (Uganda, Mozambique, Tanzania, og Kenya). Angola såkalte pre-salt har store geologiske likheter med Brazil offshore, hvor det i de senere år er gjort store funn. I tillegg til Afrika, er det leting i Australia, Nord-Amerika og Brazil hvor det er gjort funn og som tilstrekker seg store investeringer.

Ambassaden har sent ut en forespørsel til de norske bedriftene for å oppdatere pågående og planlagte aktiviteter på Nigeriansk sokkel og viser at  flere bedrifter har i den senere  tid vunnet kontrakter i eksisterende produksjons-blokker,  bl.a. Kongsberg Subsea /FMC, Subsea 7, og Akers Solutions.

Kongsberg Subsea/FMC er nå i ferd med å etablere ingeniørkontor i Nigeria og utvide lokal produksjon.  Subsea vil sette inn to store skip i forbindelse med den store kontrakten de nå har vunnet i Nigeria.  Et annet selskap vurderer å etablere lokal del-produksjon istedenfor import, men påpeker at økonomien for en slik etablering er en utfordring da det i følge selskapet, er 3- 10 ganger mer kostbart enn tilsvarende etablering i Europa. Selskapet vurderer også mulige konsekvenser av den foreslåtte petroleumsloven før en investeringsbeslutning fattes.  Når det gjelder seismikk foregår det en viss aktivitet for å kartlegge nye felt, men for mange av selskapene er det mer hensiktsmessig å investere i andre land enn Nigeria nå i påvente av ny oljelovgivning.

Vest Afrika

I Vest Afrika er det Angola og Nigeria som er de to viktigste landene og står for 70 prosent av omsetningen dvs. NOK 6,44 milliarder i 2011 i følge Rystads Energi.  I den senere tid har flere norske bedrifter undertegnet kontrakter om store, fremtidige leveranser bl.a. Subsea 7, Kongsberg Subsea/FMC og Aker Solutions.

Konklusjonen er at det ser det ut til at de norske bedriftene har klart seg rimelig bra og økt sitt marked i Nigeria bl.a. ved at de har et langsiktig perspektiv, er kjent i Vest Afrika fra andre oljeproduserende land og har utviklet og videreutvikler sin teknologi slik at de er konkurransedyktige, ikke minst hva angår operasjoner på dypt og ultra dypt vann som for øvrig er særlig aktuelt i Nigeria.

 

2. Rammevilkår

 

Om Nigeria

Nigeria er et «modent» oljeland. Produksjonen i Nigerdelta startet allerede tidlig på 1950 tallet og det nasjonale oljedirektoratet har sine aner tilbake til denne tid.  Delvis fordi oljevirksomheten startet så langt tilbake, har nigeriansk oljelovgivning vært gunstig for de internasjonale oljeselskapene hva gjelder økonomiske rammevilkår. 

Usikkerhetsmoment i økonomien er for tiden at det har trukket ut i tid å vedta en ny petroleumslov («PIB») som medført blant annet at oljesekspene har utsatt investeringer i nye blokker. 

Oljeselskapene påpeker at beskatningen av oljeselskapene allerede i dag før loven er vedtatt, er blant de høyeste i verden og for eksempel land som Angola og Norge har i dag lavere oljeskatt.  Dersom skattenivået økes som foreslått i PIB, vil lønnsomheten i flere utbyggings- prosjekter rett og slett ikke være tilstede, sier oljeselskapene.  Manglende investeringer i nye gass- og oljefelt, vil ramme Nigerias oljeproduksjon på sikt (og økonomi). Det er antydet at produksjonen kan blir redusert med 20 prosent innen år 2020 dersom det ikke investeres betydelig i letevirksomhet etter nye olje og gassfelt.

Doing business

Forholdene for næringslivet i Nigeria er svært annerledes enn i Norge.  Det er flere årsaker til dette. Verdensbankens Doing Business rapporter viser til tydelighet at det ikke er enkelt å drive næringslivsvirksomhet i Nigeria. I Verdensbankens Doing Business 2013 rangeres landet på 131 plass av 183 land (mot 125 plass i 2010). 

Arbeidslivforhold

Nigeria har undertegnet de mest sentrale ILO konvensjonene. Likevel er det utfordringer som begrensning i streike- og organisasjonsretten, tvangsarbeid, diskriminering osv.

Menneskerettigheter

Ambassaden støttet i 2013 et opprop fra den sveitsiske ambassaden mot dødsstraff. Oppropet ble publisert i flere aviser i Nigeria og er gjengitt på ambassadens hjemmesider.

Sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen både på land og offshore installasjoner samt skip er en utfordring i Nigeria. Selskapene følger derfor utviklingen nøye. Kidnappingen i Algerie har nok medført at sikkerhet til de norske selskapene i Nigeria er kommet høyt på agendaen.

Piratvirksomheten i Guinea bukten, kidnappinger og annen økonomisk kriminalitet er et økende problem. Ved reise til eller oppdrag i Nigeria anbefales det at oppdragsgiver kontaktes for å få oversikt over deres sikkerhetsopplegg og rutiner. Alle større selskaper har egne sikkerhetsopplegg og det er viktig at disse følges.

Det gjøres oppmerksom på at sikkerhetssituasjonen i Nigeria kan endre seg raskt i alle deler av landet. Norske borgere og/eller firma som reiser til Nigeria oppfordres derfor til å ta kontakt med ambassaden i Abuja for oppdatert informasjon og å registrere sin reise eller opphold på www.reiseregistrering.no

 

3. Økonomien

 

Nigeria og økonomien

Den Afrikanske utviklingsbanken har utarbeidet et strategidokument i forbindelse med budsjettstøtten (Country Strategy Paper»). Dokumentet er forankret i bl.a. regjeringens endringsagenda («Transformation Agenda»). I dokumentet opplyses bl.a. at Nigeria med en befolkning på vel 167 millioner mennesker og et landareal på 923,768 kvadratkilometere, er den største økonomien i Vest Afrika og den nest største i sub-sahara Afrika.

Det foregår nå en oppdatering av tallene for brutto nasjonalprodukt  («Gross Domestic Product – GDP») fra 1990. Foreløpige resultater viser at veksten har vært 40 prosent høyere enn tidligere beregnet. Revidert anslaget for 2012 er hevet fra USD 270 milliarder til USD 375 milliarder. Den nye beregningen viser at Nigeria’s økonomi er nesten like stor som Sør-Afrika’s, som har en GDP på USD 390 milliarder. Videre er Nigeria ut fra de nye tallene, nå den 30. største økonomien i verden – opp fra 40. plass.

Nigeria’s økonomi er dominert av råvarer (landbruk og olje- og gass sektoren), og i 2011 var hele 79 prosent av statsinntektene fra olje- og gass sektoren.  Eksporten av olje og gass var beregnet til 71 prosent av landets valuta inntekter.

Landbruk er imidlertid den største sektoren når det gjelder sysselsetting som sysselsetter hele 70 prosent av arbeidsstyrken. Ole- og gass sektoren kjennetegnes på den annen side av store investeringer som skaper få, nye arbeidsplasser.

Økonomisk vekst og sysselsetting.

Den økonomiske veksten er blant de høyeste i sub-sahara Afrika. Imidlertid har veksten ikke bidratt til økt sysselsetting. Tvert om har arbeidsløsheten steget fra 21 prosent i 2010 til 24 prosent i 2011. Men den høye andelen i valutainntekter fra olje- og gassektoren er landet’s økonomi også svært sårbar for fall/variasjon i olje- og gassprisene. For å ha noe handlingsrom er det derfor lagt inn en konservativ pris for olje i statsbudsjettene.

Veksten har vært størst i andre sektorer enn olje- og gass. Høy konsumetterspørsel har bl.a. vært drivkraften i veksten. På den annen side har ikke denne veksten skapt tilstrekkelig nye arbeidsplasser.

Til tross for lavere vekst i første del av 2012 enn beregnet, synes utsiktene på kort sikt å være positive. Det nasjonale statistikk byrået («The National Bureau of Statistics – NBS») har beregnet den økonomiske veksten til 6,5 prosent i 2012 og 8 prosent i 2013. Risiko momenter er selvfølgelig fortsatt finansielle problemer i Euro sonen som kan føre til økonomisk nedgang.  

Oljetyveri

Korrupsjon, kriminalitet og hærverk er andre faktorer som har betydning for økonomien i Nigeria. I følge "Oil Producer Trade Section" opplyses det at 9.8 millioner fat olje var stjålet i 2012 og at Nigeria taper mellom USD 10 og 20 milliarder pr. år på olje-tyveri og hærverk ("vandalism"). I en artikkel  i Business Day 15. august  om «The Nigerian banking industry 2013» anslås tapene å være USD 7 milliarder. Forskjellen i tallmaterialet viser at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.

Makroøkonomien

Etter finanskrisen 2008/2009 har den økonomiske politikken i Nigeria i hovedsak vært i tråd med «Fiscal Responsibility Act - FRA»; hvis målsetning har vært å sikre makroøkonomisk stabilitet. Første fase var en konsolideringsfase. Deretter fulgte en mellom-periode for å etablere handlingsrom dvs. skape økonomisk buffer og bl.a. redusere veksten i offentlig forbruk («recurrent spending»). Hensikten var også gjennom tiltak å stimulere nye investeringer for å øke inntekter fra andre sektorer enn olje- og gass. 

Den økonomiske politikken siden 2011 har også hatt som mål å begrense inflasjonen. De håndgrep som har vært gjort i den økonomiske politikken, har holdt inflasjonen i sjakk innen for rammen av et ensifret tall. Fallet i inflasjonen som er beregnet til 9.8 prosent i 2013, er positivt for børsen.    

I den pågående debatt i pressen om den økonomiske politikken påpekes det bl.a. at det er få sektorer som skaper mesteparten av nasjonalproduktet (GDP) i landet (80 prosent), bl.a. handel, olje og gass; telekommunikasjon. Dette forklarer landets fattigdom og arbeidsløshet da de nevnte sektorene ikke skaper arbeidsplasser i et stort antall. Videre er sektorene lite integrert i den innenlandske økonomien, blir det hevdet. Og verdiskapningen («added value») er liten. Det hevdes videre at selv en tosifret økonomisk vekst vil neppe øke velstanden til folk flest («GND growth even at 15-20 per cent may not significantly improve the welfare of the average person»).

Debatt om den økonomiske politikken må derfor  fokusere utelukkende på fattigdom, arbeidsplasser, og sosiale forhold, sies det.

IMF i Abuja understreker at det er utfordringer når det gjelder bergningsgrunnlaget for en del av de nevnte tallstørrelser som økonomisk vekst, inflasjon osv. En del av det fremlagte tallmaterialet avviker også fra landrapportene til f.eks. Economic Intelligence Unit.  

Nigeria har over flere år hatt den største oljeproduksjonen i Afrika og nytt godt av store inntekter. Imidlertid er oljeselskapene nå engasjert over store deler av verden og selskapene vurderer investeringer Nigeria i forhold til forretningsmuligheter i andre land.

Sikkerhetsrisikoen med eksempler på kidnapping av skip og mannskap utenfor kysten, oljetyveri osv. spiller også inn i selskapenes beslutningsgrunnlag.

Tatt i betraktning de store olje og gass reservene som Nigeria besitter, kan fremtiden for sektoren være meget god, men det forutsetter bl.a. en investeringsvennlig politikk og at det også det også gjøres noe med sikkerheten i landet.

 

4. CSR, ambassaden og nyttige informasjonskilder

 

Bedriftenes arbeid med samfunnsansvar

Det er svært vanlig at de store oljeselskapene bruker store beløp på CSR/samfunnsansvar, deriblant Statoil, som også deltar på menneskerettighetsprinsippet Voluntary Principles.

Nigeria har også strenge krav til lokalt innhold («Nigerian content»).  Lokalt innhold betyr at de internasjonale bedriftene forutsettes å etablere lokal produksjon i størst mulig grad for å substituere import samt kompetanse oppbygging av lokal arbeidskraft. I den forbindelse har Nigeria etablert en egen institusjon Local Content Monitoring Board for å følge utviklingen. De norske bedriftene gjennomfører  kompetansegivende opplæringstiltak i Nigeria og i Norge, og enkelte har også etablert lokal produksjon eller planlegger/vurderer slik etablering eller kjøper lokalt istedenfor import av viktige komponenter og således tilpasser seg slike krav.

Aktiviteter i regi av ambassaden

Ambassaden har ambisjon om å etablere et CSR business Forum. Inntil videre holdes det jevn kontakt med bedriftene gjennom reiser til Lagos og Port Harcourt og utveksling av informasjon vedrørende bl.a. sikkerhet. Ambassaden støttet også et initiativ fra Sveits vedrørende bedriftenes samfunnsansvar (CSR/Voluntary Prinsiples) sammen med USA, Canada og UK. 

Ambassaden har god kontakt gjennom bl.a. Lagos Chamber of Commerce i forbindelse med besøk fra norske eksportbedrifter og Innovasjon Norge. 

Ambassaden har også samarbeid med Intsok for å bistå norske oljeserviceselskaper etter behov.

Kontaktperson på ambassaden:

Ambassaderåd Tor Øivind Tanum.

Mail: tot@mfa.no

Telefon: 00 234 802 536 61 82

 

Nyttige informasjonssteder:

Organisasjon for oljeindustrien: www.intsok.com

Markedsmuligheter: www.innovasjonnorge.no

Norske støtteordninger og informasjon: www.veiledningskontoret.no

Skatteavtaler, investeringsavtaler, lover og regler m.v. www.regjeringen.no

Reiseinformasjon: www.landsider.no

Bedriftenes samfunnsansvar: www.voluntaryprinciples.org


Source: Tor Øyvind Tanum   |   Bookmark and Share